Medisiner som gir diaré: legemidler som løser opp magen

Av Diaré.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Diaré er en av de vanligste bivirkningene av legemidler. En rekke medisiner kan løse opp magen, enten ved å forstyrre tarmfloraen, trekke vann inn i tarmen, eller sette fart på tarmens bevegelser. Ofte er plagene milde og forbigående, men noen ganger er de nok til at man vurderer å bytte preparat – i samråd med lege.

Får du diaré etter å ha begynt med en ny medisin, eller etter en doseendring, kan det være verdt å mistenke legemidlet. Her går vi gjennom hvilke medisintyper som oftest gir diaré, hvorfor det skjer, hva du kan gjøre selv – og hvorfor du aldri bør slutte med en forskrevet medisin på egen hånd.

Hvordan kan medisiner gi diaré?

Legemidler kan påvirke magen på flere måter. Noen forstyrrer tarmfloraen – balansen av nyttige bakterier i tarmen – slik at tarmen tar opp mindre væske. Andre trekker vann inn i tarmen eller inneholder stoffer som ikke tas opp og som virker vannbindende. Atter andre øker tarmens bevegelser, slik at innholdet passerer raskere og kommer ut løst.

I tillegg kan enkelte medisiner irritere slimhinnen direkte eller endre hvordan galle og fordøyelsessafter fungerer. Fordi mekanismene er så ulike, varierer det også hvor raskt diaréen kommer og hvor kraftig den blir. Ofte starter plagene i løpet av de første dagene etter oppstart eller etter en doseøkning.

Antibiotika – den vanligste årsaken

Den klart hyppigste legemiddelutløste diaréen kommer av antibiotika. Antibiotika dreper ikke bare bakteriene som gjør deg syk, men også mye av den nyttige tarmfloraen. Når balansen forstyrres, blir avføringen ofte løs. Dette er som regel mildt og gir seg når kuren er ferdig.

I sjeldnere tilfeller kan antibiotika bane vei for en mer alvorlig tarminfeksjon med bakterien Clostridioides difficile, som gir kraftig og vedvarende diaré. Får du sterk eller blodig diaré under eller etter en antibiotikakur, bør du derfor kontakte lege og nevne den nylige antibiotikabruken.

Andre vanlige legemidler som løser magen

Utover antibiotika er det flere medisingrupper som ofte gir diaré. Blant de vanligste:

• Betennelsesdempende smertestillende (NSAID): som ibuprofen og naproksen; kan irritere mage-tarm-kanalen.
• Metformin: et vanlig legemiddel ved diabetes type 2 der løs mage er en velkjent bivirkning, særlig i starten.
• Magesyrehemmere (protonpumpehemmere): endrer surhetsgraden i mage-tarm og kan påvirke tarmfloraen.
• Jerntilskudd: kan gi både diaré og forstoppelse og andre mageplager.
• Magnesiumtilskudd og enkelte syrenøytraliserende midler: virker vannbindende i tarmen.
• Avføringsmidler (laksantia): er laget for å løse magen, og for høy dose gir naturlig nok diaré.
• Enkelte hjerte- og blodtrykksmedisiner samt cellegift: kan også gi diaré.

Dette er ikke en fullstendig liste, og at et legemiddel kan gi diaré betyr ikke at det skjer med alle. Pakningsvedlegget som følger med medisinen din beskriver de kjente bivirkningene for akkurat ditt preparat, og apoteket kan hjelpe deg å tolke det.

Kosttilskudd og reseptfrie midler

Det er ikke bare reseptbelagte legemidler som kan løse magen. Enkelte kosttilskudd – som store doser magnesium eller vitamin C – kan gi diaré. Det samme kan enkelte reseptfrie midler og til og med noen naturpreparater. Overdreven bruk av avføringsmidler er en velkjent, men ofte oversett, årsak til vedvarende løs mage.

Også produkter du kanskje ikke tenker på som «medisin», kan spille inn. Sukkerfrie tabletter og pastiller med sukkeralkoholer (som sorbitol og xylitol) kan gi luft og diaré i større mengder. Går du gjennom hva du bruker sammen med lege eller apotek, blir det ofte lettere å finne synderen.

Ikke slutt med medisinen på egen hånd

Selv om diaré er plagsomt, er hovedregelen klar: du skal ikke slutte med en forskrevet medisin på egen hånd fordi du får løs mage. Å avbryte en behandling kan gjøre at tilstanden medisinen behandler blir verre, og enkelte legemidler skal trappes ned gradvis, ikke stoppes brått.

Riktig framgangsmåte er å ta kontakt med legen eller apoteket. De kan vurdere om bivirkningen er forbigående og ufarlig, om dosen kan justeres, om medisinen kan tas til mat, eller om et annet preparat passer bedre. Ofte finnes det gode løsninger som gjør at du både kan fortsette behandlingen og bli kvitt mageplagene.

Hva kan du gjøre selv?

I mellomtiden gjelder de vanlige rådene ved diaré. Det aller viktigste er å drikke nok væske, slik at du ikke blir dehydrert (uttørret). Drikk gjerne ofte og i små slurker, og velg lett fordøyelig mat mens magen er urolig.

Ved milde plager kan enkelte medisiner tas sammen med mat for å skåne magen – men sjekk med apotek eller pakningsvedlegg, for ikke alle skal det. Reseptfrie stoppende midler som loperamid bør du være forsiktig med å bruke uten avklaring, særlig hvis du er usikker på årsaken. Ved blodig diaré, høy feber eller mistanke om infeksjon skal du ikke stoppe diaréen uten legeråd.

Når bør du kontakte lege?

Er du usikker på om plagene skyldes en medisin eller noe annet, kan du bruke vår Diaré-sjekk eller lese om andre årsaker til diaré. En gjennomgang av medisinlisten sammen med lege eller apotek er ofte det som løser gåten.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke medisiner gir oftest diaré?

Antibiotika er den vanligste. Andre hyppige er betennelsesdempende smertestillende (NSAID), metformin ved diabetes, magesyrehemmere, jern- og magnesiumtilskudd og avføringsmidler. Sjekk pakningsvedlegget for ditt eget preparat, og spør apoteket om du er usikker.

Bør jeg slutte med medisinen hvis jeg får diaré?

Nei, ikke på egen hånd. Å stoppe en forskrevet medisin kan forverre tilstanden den behandler, og noen skal trappes ned gradvis. Ring legen eller apoteket for råd – de kan vurdere dosejustering, bytte av preparat eller andre løsninger.

Hvor lenge varer diaré av medisiner?

Ofte er bivirkningen forbigående og gir seg etter noen dager når kroppen venner seg til medisinen, eller når en kur er ferdig. Vedvarende, kraftig eller blodig diaré bør vurderes av lege, og du bør uansett drikke nok væske underveis.