Hva er diaré? Symptomer, årsaker og hva som hjelper

Av Diaré.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Diaré vil si at avføringen blir løs eller vannaktig og kommer oftere enn normalt – vanligvis mer enn tre ganger i døgnet. Det er som regel et forbigående og ufarlig symptom på at noe irriterer tarmen, og det aller viktigste du gjør er å drikke nok, slik at du ikke blir uttørret.

De aller fleste opplever diaré flere ganger i livet, oftest i forbindelse med en omgangssyke eller matforgiftning. I denne artikkelen forklarer vi hva diaré egentlig er, hvorfor du får det, hvor lenge det varer, hva som hjelper – og når du bør ta kontakt med lege.

Hva regnes egentlig som diaré?

Det finnes ingen fasit for hvor ofte en frisk mage «skal» tømme seg – noen har avføring flere ganger daglig, andre annenhver dag. Diaré handler derfor like mye om endring som om antall: avføringen blir løsere og hyppigere enn det som er normalt for deg. Verdens helseorganisasjon bruker den praktiske grensen tre eller flere løse eller vannaktige avføringer i løpet av et døgn.

Konsistensen er ofte viktigere enn tallet. Et nyttig hjelpemiddel er Bristol-skalaen, som deler avføring inn i sju typer etter form. Type 6 og 7 – grøtaktig eller helt vannaktig – regnes som diaré. Er avføringen bare litt bløtere enn vanlig, snakker vi heller om løs avføring enn om egentlig diaré.

Diaré kommer sjelden alene. Ofte følger magekramper, kvalme og oppkast, rumling i magen og en plutselig, sterk trang til å komme seg på toalettet. Du kan lese mer om hele symptombildet i vår oversikt over symptomer på diaré.

Diaré er et symptom, ikke en sykdom

Det er nyttig å forstå at diaré nesten alltid er kroppens reaksjon på noe annet. Når tarmen blir irritert – av en infeksjon, en gift, et legemiddel eller noe du ikke tåler – tar den opp mindre væske fra tarminnholdet, og skiller i tillegg ut ekstra væske. Resultatet er at innholdet passerer raskere og kommer ut løst og vannaktig. Ofte er dette faktisk hensiktsmessig: en rask tømming hjelper kroppen å kvitte seg med virus, bakterier eller giftstoffer.

Derfor er ikke målet alltid å «stoppe» diaréen med én gang. Ved en vanlig omgangssyke er det som regel best å la kroppen gjøre jobben, drikke rikelig og vente det ut. De bakenforliggende årsakene til diaré avgjør både forløpet og hva som er lurt å gjøre.

Akutt og kronisk diaré

Diaré deles vanligvis inn etter hvor lenge den varer, fordi det sier mye om hva som kan ligge bak:

De aller fleste tilfellene er akutte og går over av seg selv. Varer diaréen derimot i uker, bør den utredes hos lege, fordi det da kan ligge en tilstand som irritabel tarm, cøliaki eller betennelig tarmsykdom bak.

Hvorfor får man diaré?

Årsakene er mange, men noen går igjen. Den desidert vanligste er infeksjon: magevirus som norovirus og rotavirus, eller tarmbakterier som campylobacter og salmonella. Matforgiftning fra mat med bakterier eller bakteriegifter er også svært vanlig, og gir ofte diaré og oppkast få timer etter måltidet.

Men diaré trenger ikke skyldes smitte. Antibiotika forstyrrer tarmfloraen og gir ofte løs mage, og en rekke andre medisiner har diaré som bivirkning. Stress og nervøsitet, for mye alkohol eller kaffe, og kunstige søtstoffer kan alle løse opp magen. Til slutt kan diaré skyldes at kroppen ikke tåler noe du spiser, som ved laktoseintoleranse eller andre former for matintoleranse.

Er diaré farlig?

For friske voksne er en vanlig diaré nesten alltid ufarlig og går over på egen hånd. Den viktigste faren er ikke diaréen i seg selv, men væsketapet: når kroppen mister mye væske og salter uten å få det erstattet, kan man bli uttørret (dehydrert). Dette er sjelden farlig hos ellers friske voksne som klarer å drikke, men kan bli alvorlig hos spedbarn, eldre og personer med svekket immunforsvar.

Hva hjelper mot diaré?

Den viktigste behandlingen er også den enkleste: drikk rikelig, gjerne ofte og i små slurker. Ved kraftig diaré kan oral rehydreringsvæske fra apoteket erstatte både væske og salter bedre enn vann alene. Vær forsiktig med å slukke tørsten med bare saft, brus eller sportsdrikk – de inneholder ofte for mye sukker og for lite salt.

Du kan spise så snart du orker; velg gjerne lett fordøyelig mat og unngå det aller feteste og sterkeste den første tiden. Reseptfrie midler som loperamid (Imodium) kan dempe diaréen hos voksne, men skal ikke brukes ved blodig diaré eller høy feber, og ikke til små barn. Se hele oversikten under behandling av diaré.

Når bør du kontakte lege?

De aller fleste trenger ikke lege for diaré. Men noen tegn bør vurderes: blod eller slim i avføringen, svart og tjæreaktig avføring, høy feber, kraftige eller vedvarende magesmerter, tegn på alvorlig væsketap, eller diaré som ikke gir seg etter noen dager. Har du nylig vært på reise i tropene eller tatt antibiotika, bør terskelen være lavere. Usikker? Prøv vår enkle Diaré-sjekk, eller les mer om varselstegn ved diaré.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange ganger om dagen er diaré?

En vanlig grense er tre eller flere løse eller vannaktige avføringer i løpet av et døgn. Men konsistensen betyr mest – blir avføringen tydelig løsere og hyppigere enn det som er normalt for deg, regnes det som diaré.

Er diaré smittsomt?

Det kommer an på årsaken. Diaré av magevirus eller enkelte tarmbakterier smitter lett, mens diaré av for eksempel medisiner, stress eller laktose ikke smitter. Ved smittsom diaré er god håndhygiene viktig.

Bør jeg stoppe diaréen med en gang?

Ikke nødvendigvis. Ved en vanlig omgangssyke hjelper diaréen kroppen å kvitte seg med viruset, og det viktigste er å drikke nok. Stoppende midler bør unngås ved blodig diaré og høy feber.

Hvor lenge varer diaré?

Akutt diaré går som regel over på noen få dager. En omgangssyke varer ofte bare ett til tre døgn. Varer diaréen mer enn et par uker, bør den utredes av lege.