Ved diaré bør du velge lett fordøyelig, mild og litt stivelsesrik mat – som banan, ris, kokte poteter, havregrøt og lyst brød – og spise små porsjoner så snart du orker. Det aller viktigste er likevel ikke hva du spiser, men at du drikker nok til at du ikke blir uttørret. Du trenger sjelden å sulte deg.
Mange tror at man må la magen «hvile» helt ved diaré, men i dag anbefaler fagfolk at du spiser så snart appetitten kommer tilbake. Mat gir kroppen energi og hjelper tarmen å hente seg inn igjen. I denne artikkelen går vi gjennom hvilken mat som er skånsom når magen er løs, hvordan du bør spise, hva du bør vente med – og hvordan du gradvis kommer tilbake til vanlig kost.
Kort oppsummert
- Viktigst av alt
- Væske, så du ikke blir uttørret (dehydrert).
- Trygg mat
- Banan, ris, kokte poteter, havregrøt, lyst brød, kokt kylling.
- Hvordan spise
- Små, hyppige porsjoner – begynn forsiktig når kvalmen slipper.
- Vent med
- Det feteste, sterkeste og svært søte, samt mye kaffe og alkohol.
- Må du sulte?
- Nei. Spis når du orker – langvarig faste er unødvendig.
- Til lege ved
- Blod i avføringen, høy feber eller tegn på væsketap.
Væske først – maten kommer etter
Det klart viktigste rådet ved all diaré er å erstatte væsken og saltene du taper. Når tarmen tømmer seg raskt, mister kroppen både vann og elektrolytter (salter), og det er dette væsketapet som kan gjøre deg dårlig – ikke sultfølelsen. Derfor bør du prioritere å drikke ofte og i små slurker gjennom hele dagen. Du kan lese mer om dette i vår guide til hva du bør drikke ved diaré.
Ved kraftig diaré, og særlig hvis du også kaster opp, kan oral rehydreringsvæske fra apoteket erstatte væske og salter bedre enn vann alene. Denne har riktig balanse av salt og sukker, slik at kroppen tar opp væsken effektivt. Har du styr på væsken, kan du ta det mer med ro når det gjelder maten – den kommer i andre rekke.
Klarer du ikke å holde på verken mat eller drikke, eller ser du tegn på væsketap som lite og mørk urin, tørr munn og svimmelhet, bør du kontakte lege. For de fleste friske voksne er dette likevel sjelden, så lenge man klarer å drikke jevnt.
Trenger du å slutte å spise?
Nei. Den gamle regelen om å «sulte ut» en diaré er forlatt. Å holde seg helt sulten over tid gir ikke raskere bedring, og kan tvert imot gjøre deg mer sliten og forsinke restitusjonen. Rådet i dag er enkelt: spis så snart du orker, men velg mild og lett fordøyelig mat de første dagene.
Det er helt normalt at appetitten er dårlig mens du er som sykest, spesielt hvis du er kvalm. Da er det greit å vente litt og heller fokusere på væske. Når kvalmen slipper og du kjenner en viss matlyst, begynner du forsiktig. Hør på kroppen – den forteller deg gjerne når den er klar.
Hvilken mat er skånsom ved diaré?
Skånsom mat ved diaré er som regel mild, ganske tørr eller stivelsesrik, og lite fettholdig. Slik mat er lett å fordøye og belaster ikke den irriterte tarmen unødig. Mange kjenner igjen prinsippene fra den tradisjonelle BRAT-dietten (banan, ris, eplemos og toast), men du står langt friere enn som så.
Gode alternativer den første tiden er blant annet:
- Banan – mild, energirik og en god kilde til kalium, et salt du taper ved diaré.
- Ris, kokte poteter og pasta – mild stivelse som er lett å fordøye og metter godt.
- Havregrøt og lyst brød – skånsomt og enkelt for magen; velg heller fint enn grovt i starten.
- Kokt eller stekt kylling, fisk og egg – magert protein uten mye fett.
- Kokte, milde grønnsaker som gulrot og squash – lettere å tåle enn rå og fiberrike grønnsaker.
- Eplemos, kjeks og salte kjeks – enkelt å få ned når matlysten er laber.
Poenget er ikke å følge en streng liste, men å velge mat som kjennes lett. Krydre forsiktig, unngå mye fett, og la de sterkeste smakene vente noen dager. Er du usikker, kan vår Diaré-sjekk hjelpe deg med å vurdere situasjonen.
Spis små porsjoner ofte
Hvordan du spiser betyr nesten like mye som hva du spiser. En stor porsjon kan gi ny fart i tarmen og forsterke ubehaget, mens små, hyppige måltider er lettere å tåle. Tenk heller flere små mellommåltider enn tre store hovedmåltider når magen er urolig.
Begynn gjerne med noen skjeer grøt, litt banan eller et par salte kjeks, og se hvordan magen reagerer før du spiser mer. Går det bra, kan du gradvis øke mengden. Denne forsiktige oppbyggingen gjør at tarmen får kjenne seg fram uten å bli overbelastet. Spis rolig, og drikk litt væske ved siden av.
Litt salt og litt sukker gjør nytten
Salt og litt sukker sammen med maten er faktisk gunstig ved diaré. Kroppen tar opp væske mest effektivt når det er både natrium (salt) og litt sukker til stede – det er nettopp derfor rehydreringsvæske inneholder begge deler. Salte kjeks, buljong og lett saltet grøt kan derfor være både trøstende og fornuftig.
Samtidig bør du unngå å overdrive sukkeret. Svært søt mat og drikke – som ren saft, brus og godteri – kan faktisk trekke mer væske inn i tarmen og gjøre diaréen verre. Det samme gjelder kunstige søtstoffer (sukkeralkoholer) i sukkerfrie produkter. Litt sukker er greit; mye er ugunstig.
Mat du bør vente litt med
Noen matvarer er tyngre å fordøye og kan forlenge eller forverre den løse magen. De første dagene er det lurt å ta det med ro på fet og stekt mat, sterkt krydret mat, svært fiberrik kost og mye kaffe og alkohol. Vi har en egen oversikt over mat å unngå ved diaré om du vil gå i dybden.
Melk og meieriprodukter tåles ikke alltid like godt rett etter en mageinfeksjon. Tarmen kan bli midlertidig følsom for melkesukker, slik at melk gir mer luft og løs mage en periode. Les mer om dette i artikkelen om laktose og magen. Yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, og du finner mer om det under probiotika og tarmhelse.
Også svært søt frukt, mye rå frukt og grønnsaker med skall, og drikke med mye kaffe eller alkohol kan irritere tarmen mens den er sår. Dette er ikke forbud, men fornuftige pauser til magen har roet seg.
Gradvis tilbake til vanlig kost
Etter hvert som avføringen normaliseres, bør du ganske raskt gå tilbake til et vanlig, variert kosthold. Å bli værende for lenge på en mager, ensformig «sykekost» er unødvendig og gir dårligere næring. Målet er en gradvis opptrapping: legg til mer fiber, fett og variasjon etter hvert som magen tåler det.
En vanlig framgangsmåte er å starte med det aller mildeste, deretter innføre magert protein og kokte grønnsaker, og til slutt gå tilbake til det du vanligvis spiser. Vi har samlet konkrete råd om denne overgangen i artikkelen om mat etter diaré. En sunn og variert kost er også det beste for tarmfloraen på sikt.
Litt ekstra for barn
For barn gjelder de samme prinsippene, men med enda større vekt på væske, fordi barn lettere blir uttørret. Ammede barn skal fortsette å ammes, og barn skal tilbys mat de kjenner og liker så snart de vil spise. Gi gjerne rehydreringsvæske ved siden av, og vær forsiktig med mye ren saft og juice, som kan forverre løs mage.
Vi har en egen, mer detaljert guide om mat og drikke til barn med diaré. Har et spedbarn eller lite barn kraftig diaré, oppkast som hindrer væskeinntak, eller tegn på uttørring, bør du kontakte lege raskt.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg sulte meg når jeg har diaré?
Nei. Å sulte seg hjelper ikke, og kan gjøre deg mer sliten. Spis så snart du orker, men velg mild, lett fordøyelig mat i små porsjoner de første dagene. Væske er uansett viktigere enn mat.
Er banan bra ved diaré?
Ja, banan er et godt valg. Den er mild, lett å fordøye, gir energi og inneholder kalium – et salt du taper ved diaré. Banan er en av hovedingrediensene i den kjente BRAT-dietten.
Kan jeg spise vanlig mat med en gang?
De første dagene er det lurt å velge skånsom kost og vente med det feteste, sterkeste og mest fiberrike. Så snart magen roer seg, bør du raskt trappe opp igjen til et vanlig, variert kosthold.
Bør jeg unngå melk ved diaré?
Mange tåler melk dårligere en periode etter en mageinfeksjon, fordi tarmen midlertidig blir følsom for melkesukker. Yoghurt og syrnede produkter tåles ofte bedre. Se mer under laktose og magen.
Kilder og mer informasjon
- Helsenorge – kostråd ved diaré og omgangssyke
- Folkehelseinstituttet – mage-tarminfeksjoner og væskebehandling
- Norsk elektronisk legehåndbok – akutt diaré og behandling
- Helsedirektoratet – kosthold og ernæring
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.
