Reisediaré (turistdiaré): hvorfor du får det og hva som hjelper

Av Diaré.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Reisediaré – ofte kalt turistdiaré – er den vanligste helseplagen blant folk som reiser til varmere strøk. Den skyldes som regel bakterier i forurenset mat eller drikke, gir løs eller vannaktig avføring i noen dager, og går oftest over av seg selv. Det aller viktigste du gjør, er å drikke nok så du ikke blir uttørret.

Selv om reisediaré sjelden er farlig, kan den legge en solid demper på ferien. I denne oversikten forklarer vi hvorfor du får reisediaré, hvilke bakterier og andre smittestoffer som står bak, hvor lenge det varer, hva som hjelper – og når du bør oppsøke lege, enten du er hjemme igjen eller fortsatt på reise. Du finner mer utfyllende råd i de andre artiklene under reisediaré.

Hva er reisediaré?

Reisediaré er en samlebetegnelse på akutt diaré som oppstår mens du er på reise, eller de første dagene etter hjemkomst. Definisjonen leger ofte bruker, er tre eller flere løse avføringer i døgnet hos en som nylig har reist, gjerne sammen med magekramper, kvalme, oppblåsthet eller en trang, hastende avføring. Tilstanden rammer særlig reisende fra land med god hygienestandard som besøker områder der mat- og vannhygienen er dårligere.

Årsaken er nesten alltid at du får i deg mat eller drikke som er forurenset med smittestoffer du ikke er vant til fra før. Tarmen din møter bakterier den ikke kjenner, og reagerer med å tømme seg raskt og løst. Det er i praksis samme mekanisme som ved en vanlig matforgiftning hjemme, men risikoen er langt høyere på reise fordi du utsettes for helt nye mikrober.

De aller fleste tilfeller er milde til moderate og går over uten behandling. Likevel er reisediaré verdt å ta på alvor, både fordi den er ubehagelig og fordi kraftig diaré kan føre til væsketap som må erstattes.

Reisediaré rammer typisk i løpet av den første uken på reisemålet, men kan komme når som helst under oppholdet. Symptomene varierer fra noen ekstra toalettbesøk til kraftig, vannaktig diaré som tapper deg for krefter. For de fleste er det en forbigående plage – men vet du hva som ligger bak og hvordan du håndterer det, slipper du unødig uro og kommer raskere til hektene.

Hvorfor får man reisediaré?

Den klart vanligste årsaken til reisediaré er bakterier. På verdensbasis står enterotoksigen E. coli (ETEC) for en stor andel av tilfellene. Dette er en tarmbakterie som skiller ut giftstoffer (toksiner) som får tarmen til å pøse ut væske, slik at avføringen blir vandig. Andre viktige bakterier er Campylobacter, Salmonella og Shigella, som oftere gir feber og noen ganger blod i avføringen.

Diaré kan også skyldes virus som norovirus – for eksempel ombord på cruiseskip – eller parasitter som giardia. Parasitter gir gjerne et mer langtrukket forløp og er en typisk årsak til vedvarende diaré etter hjemkomst. Å skille de ulike årsakene fra hverandre er vanskelig ut fra symptomene alene, men bakterier dominerer klart ved den akutte reisediaréen.

Smitten skjer nesten alltid gjennom munnen: via mat og vann som er tilberedt, vasket eller oppbevart under dårlige hygieniske forhold. Isbiter laget av springvann, upasteurisert melk og saft, rå eller halvstekt mat, skalldyr og skyllet salat er blant de vanligste smittekildene.

Symptomer og forløp

Reisediaré starter gjerne brått, ofte tre til fem dager etter ankomst. De typiske symptomene er hyppig løs eller vannaktig avføring, magekramper, oppblåsthet og en sterk, plutselig avføringstrang. Mange får også kvalme, og noen kaster opp. Lett feber kan forekomme.

Hos de fleste er dette et selvbegrensende forløp som varer i tre til fem dager, selv uten behandling. Enkelte blir bra på et par dager, mens andre har litt løs mage i opptil en uke. Kraftig, hyppig og vannaktig diaré tapper kroppen for væske og salter, og det er her hovedfaren ligger – ikke i infeksjonen i seg selv.

Enkelte tegn skiller seg ut som mer alvorlige: blod eller slim i avføringen, høy feber og kraftige magesmerter kan tyde på en mer invasiv bakterie som bør vurderes av lege. Slike symptomer er blant grunnene til å oppsøke lege i utlandet.

Det er også verdt å merke seg når symptomene kommer. Bakteriegifter i mat kan gi kvalme og oppkast allerede få timer etter et måltid, mens bakterier som formerer seg i tarmen gjerne bruker et par dager. En diaré som først dukker opp uker etter hjemkomst, eller som drar ut i langdrag, peker oftere mot parasitter enn mot en vanlig reisediaré – noe vi kommer tilbake til under vedvarende diaré.

Behandling: væske er hjørnesteinen

Det viktigste ved all reisediaré er å erstatte væske- og salttapet. Drikk ofte og i små slurker. Ved kraftig diaré er oral rehydreringsvæske fra apotek det beste – det gir riktig balanse av salt og sukker. Vær forsiktig med å slukke tørsten med bare brus, saft eller sportsdrikk, som ofte inneholder for mye sukker og for lite salt. Bruk trygt vann til blandingen, som flaskevann eller kokt og avkjølt vann.

Reseptfrie midler mot diaré kan lindre. Loperamid (Imodium) demper tarmbevegelsene og kan brukes av voksne ved milde tilfeller når du for eksempel skal ut på en lang reisedag. Men loperamid skal ikke brukes ved blodig diaré eller høy feber, og ikke ved mistanke om alvorlig bakteriell infeksjon – da kan det forlenge forløpet. Du finner en fyldigere gjennomgang under behandling av reisediaré.

Antibiotika er ikke rutine, men kan være aktuelt ved moderat til alvorlig reisediaré – og skal alltid styres av lege. Ved milde tilfeller er væske og hvile som regel nok. Har du med et reiseapotek, har du det du trenger for å håndtere de vanligste tilfellene selv.

Hvordan forebygge reisediaré

Mye kan forebygges med gode mat- og vannvaner. Den klassiske huskeregelen er «kok det, skrell det eller glem det»: spis mat som er nykokt eller nystekt og varm, frukt du selv skreller, og styr unna rå og romtemperert mat. Drikk flaskevann eller kokt vann, og unngå isbiter, upasteuriserte produkter og skyllet salat.

God håndhygiene er også viktig – vask hendene med såpe og vann før måltider, og ha med håndsprit der vann og såpe mangler. Les mer om helheten under forebygg reisediaré. En del reisende vurderer også vaksiner; enkelte koleravaksiner kan gi en viss kryssbeskyttelse mot ETEC-diaré, men beskyttelsen er begrenset og erstatter ikke gode hygienevaner.

Når bør du kontakte lege?

Er du usikker på om symptomene dine er alvorlige, kan du bruke vår Diaré-sjekk eller lese om varselstegn ved diaré. Kommer du hjem med diaré som ikke gir seg, bør du tenke på giardia og få tatt en avføringsprøve hos fastlegen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge varer reisediaré?

De fleste tilfeller varer tre til fem dager og går over av seg selv. Enkelte blir bra raskere, mens andre har litt løs mage i opptil en uke. Varer diaréen lenger enn dette, eller kommer den ikke over etter hjemkomst, bør du kontakte lege og få tatt en avføringsprøve.

Er reisediaré smittsomt?

Årsakene bak – bakterier, virus og parasitter – smitter via avføring, mat og vann. Med god håndhygiene reduserer du risikoen for å smitte reisefølget. Vask hendene grundig med såpe og vann etter toalettbesøk og før du håndterer mat.

Kan jeg ta loperamid mot reisediaré?

Ved milde tilfeller uten feber og uten blod i avføringen kan voksne bruke loperamid for å dempe diaréen, for eksempel før en lang reisedag. Ved blodig diaré, høy feber eller mistanke om alvorlig infeksjon skal du ikke bruke stoppende midler – da er væske og legevurdering riktig. I mange land får du kjøpt slike midler reseptfritt på apotek; se for eksempel hvilke medisiner du kan kjøpe uten resept på apotek i Thailand.

Hjelper det å ta antibiotika forebyggende?

Rutinemessig forebyggende antibiotika anbefales vanligvis ikke, blant annet på grunn av bivirkninger og resistens. Antibiotika kan derimot være aktuelt som behandling ved moderat til alvorlig reisediaré, men det skal alltid vurderes av lege.