Når bør du søke hjelp?

Legevakt eller fastlege? Hvor du bør henvende deg ved diaré

Hvor du bør henvende deg ved diaré.

Av Diaré.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Ved diaré er hovedregelen enkel: bruk fastlegen på dagtid for vurdering og langvarige plager, ring legevakten på 116 117 når du trenger rask hjelp samme dag eller utenom åpningstid, og ring 113 ved akutt, alvorlig sykdom. De aller fleste tilfeller av diaré trenger ingen av delene og går over av seg selv.

Det kan likevel være vanskelig å vite hvor du skal henvende deg. Denne artikkelen forklarer hva fastlegen, legevakten og 113 er til for, når du bør velge hva, og hva du kan gjøre selv i mellomtiden. Er du usikker, kan du alltid ringe legevakten for råd – de hjelper deg å vurdere hvor det haster.

Kort oppsummert

Fastlege
På dagtid: langvarig diaré, prøver, oppfølging og utredning.
Legevakt 116 117
Rask vurdering samme dag eller kveld/natt/helg.
113
Akutt, alvorlig sykdom – nedsatt bevissthet, tegn på sjokk.
Selvhjelp
Drikk rikelig, hvil, følg med på tegn på væsketap.
Ekstra utsatte
Spedbarn, eldre, gravide, immunsvekkede – lavere terskel.
Usikker?
Ring 116 117 for råd, eller prøv vår Diaré-sjekk.

Når passer fastlegen?

Fastlegen er riktig valg for det som ikke haster akutt, men som bør vurderes. Det gjelder særlig langvarig diaré – når den løse magen har vart mer enn noen dager uten bedring, og senest når den nærmer seg to uker. Fastlegen kan ta avføringsprøver og blodprøver, vurdere behov for videre utredning og henvise til spesialist ved behov.

Bruk også fastlegen ved gjentatt eller vekslende diaré, ved mistanke om irritabel tarm, cøliaki eller laktoseintoleranse, og ved diaré du tror skyldes en medisin du bruker fast. Fastlegen kjenner sykehistorien din og er best egnet til å følge deg over tid.

Fordi diaré ofte kommer akutt, kan det hende du må vente noen dager på en vanlig time. Er symptomene milde og du ellers føler deg bra, er det som regel helt greit – de fleste akutte tilfeller er over før timen kommer. Blir du derimot dårligere mens du venter, eller får du nye varselstegn, bør du ta kontakt på nytt og eventuelt ringe legevakten. Fastlegekontoret kan også ofte gi råd på telefon eller sette opp en rask time ved behov.

Når bør du ringe legevakt (116 117)?

Legevakten på 116 117 er til for situasjoner som ikke kan vente til fastlegen har åpent – på kveld, natt og i helger, eller når du trenger en vurdering samme dag. Ring legevakten ved varselstegn som ikke er direkte livstruende, men som bør sees på raskt.

Ring legevakt 116 117 ved: blod i avføringen, høy feber sammen med diaré, kraftige eller vedvarende magesmerter, tegn på væsketap (lite/mørk urin, svimmelhet, uttalt slapphet), oppkast som gjør at man ikke får i seg væske, eller et spedbarn/eldre som blir slapt. Ved akutt, alvorlig sykdom, ring 113.

Legevakten kan også gi råd på telefon og hjelpe deg å vurdere om du trenger å møte opp. Er du i tvil om alvorligheten, er det bedre å ringe én gang for mye enn én for lite.

Når skal du ringe 113?

Nødnummeret 113 er for akutt, alvorlig sykdom der det haster å få hjelp. Ved diaré er dette sjelden, men det kan bli aktuelt ved tegn på alvorlig væsketap med nedsatt bevissthet, forvirring, kraftig sløvhet eller tegn på kretsløpssvikt (blek, klam, rask puls). Det samme gjelder kraftig, vedvarende blødning eller en person som er svært medtatt.

Hos spedbarn og eldre kan tilstanden forverres raskt, så ved uttalt sløvhet eller vansker med å vekke den syke, nøl ikke med å ringe 113. Ved mistanke om forgiftning (for eksempel sopp) kan du i tillegg ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00.

Hva kan du gjøre selv i mellomtiden?

Mens du vurderer om du trenger lege, er det viktigste å forebygge uttørring. Drikk rikelig med væske, ofte og i små slurker. Ved kraftig diaré eller oppkast er oral rehydreringsvæske fra apoteket bedre enn vann alene. Hvil, og spis lett fordøyelig mat når du orker.

Følg med på urinmengde og allmenntilstand, og noter deg når symptomene startet, om det er blod eller feber, og om du nylig har vært på reise eller tatt antibiotika – dette er nyttig informasjon for legen. Er du usikker på om du bør ta kontakt, kan du prøve vår Diaré-sjekk, slå opp fagord i ordlisten, eller lese mer under når til lege.

Hvem bør ha lavere terskel?

Noen grupper bør ta kontakt lettere og tidligere. Spedbarn og små barn og eldre blir raskere uttørret. Gravide bør unngå uttørring og være forsiktige med legemidler. Personer med svekket immunforsvar eller alvorlig kronisk sykdom bør også søke hjelp tidligere.

For disse gruppene gjelder at du ikke bør vente og se an like lenge som for en ellers frisk voksen. Ved tvil er legevakten på 116 117 et godt sted å starte for en rask, muntlig vurdering.

Et praktisk tips er å ha noen opplysninger klare før du ringer: når symptomene startet, hvor mange ganger i døgnet du har diaré, om det er blod eller feber, hvor mye du klarer å drikke og tisse, hvilke faste medisiner du bruker, og om du nylig har vært på reise eller tatt antibiotika. Dette gjør det lettere for legen å vurdere hvor raskt du bør sees, og hva som bør gjøres videre.

Ofte stilte spørsmål

Skal jeg ringe fastlege eller legevakt ved diaré?

Bruk fastlegen på dagtid for langvarig diaré, prøver og oppfølging. Ring legevakten på 116 117 når du trenger rask vurdering samme dag, på kveld eller i helg – for eksempel ved blod, høy feber eller tegn på væsketap.

Når skal jeg ringe 113 ved diaré?

Ring 113 ved akutt, alvorlig sykdom: nedsatt bevissthet, kraftig sløvhet, tegn på alvorlig væsketap eller kretsløpssvikt, eller kraftig blødning. Hos spedbarn og eldre som blir svært medtatt, nøl ikke med å ringe.

Kan legevakten gi råd på telefon?

Ja. Ringer du 116 117, kan de gi råd og hjelpe deg å vurdere om du bør møte opp, vente og se an, eller kontakte fastlegen. Er du usikker på alvorligheten, er det trygt å ringe for råd.

Hva bør jeg gjøre mens jeg venter på legevurdering?

Drikk rikelig, ofte og i små slurker, og bruk oral rehydreringsvæske ved kraftig diaré eller oppkast. Hvil, følg med på urinmengde og allmenntilstand, og noter når symptomene startet og om det er blod eller feber.

Kilder og mer informasjon

Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.